Minneord Per Halmrast

En stor mann er gått bort. Vår egen Mr. Schweizerstøver, Per Halmrast, gikk bort 25. januar 2014, 92 år gammel.

Per ble født 8. april i 1921 i Land, hvor han også vokste opp med harejakt som en av sine store interesser.
Han giftet seg med Else, og sammen dro de i 1947 den lange veien til South Dacota og Wisconsin. Her ble de i to år og jobbet. Per jobbet som cowboy og Else på kjøkkenet. Etter returen til Randsfjordens bredd var skogen og harejakta fortsatt viktig for Per. Han eide og drev Halmrast gård med stor lidenskap, og det var tydelig å se en bereist og kunnskapsrik gardbruker.

I 1951 fikk Per sin første schweizerstøver, Tim. Tim var en god jager, og fikk førstepremie på jaktprøve. Dessverre ble hunden overkjørt av toget mens han gikk i full los, bare fire år gammel. En ny schweizerstøver ankom Halmrast, Simpson, før en luzernerstøver også var i Pers eie. Dernest kom Julia i 1956, som var ei glimrende tispe som jaget godt helt til hun ble 14 år.
Nettopp Julia la grunnlaget for Pers møysommelige arbeid med den kjente schweizerstøverlinja fra Kimbekkdalen’s kennel. Etter Julia hadde Per hunden Julian, og etter han igjen tispene Julianne og Musika. Musika var ei hvit tispe med et flott eksteriør og som jaget suverent på barmark, men var litt trang på snø. Per har uttalt at Musikas datter, Kimbekkdalen’s Klinge, er den beste hunden han noen gang har hatt. Hun brukte målet sitt riktig fra sin første los til sin siste. Klinge ble 15 år og jaget mange gode loser til det siste. Hun stod for berg og jaget bare hare. Etter Klinge beholdt han Maja og etter Maja beholdt han tispa Lydia. Videre etter Lydia beholdt han Lysa, som ble Pers siste schweizerstøver.

Per satte hundenes jaktegenskaper høyest, men han prissatte også en vakker hund med et godt eksteriør. I 1956 ble han autorisert eksteriørdommer på luzernerstøver og schweizerstøver, og senere alle de langbente støverne. Else og Per drev ikke bare oppdrett på schweizerstøver, men også kongepuddel, og Per autoriserte seg også som dommer for puddelrasene. Han var den eneste norske dommeren med denne autorisasjonskombinasjonen.
Per dømte sin siste utstilling 3. juni 2001, som også var markering av Schweizerstøverens 100-årsjubileum i Norge. På denne markeringen ble han tildelt Schweizerringens honnørmedlemskap.

Navnet Per Halmrast er også godt kjent utover schweizerstøver og harehund. Per var med i hovedstyret i NKK fra 1971 til 1988. Fra 1972 til 1976 som viseformann, før han tok skrittet opp og ledet Norsk Kennelklub med stø hånd fra 1976 til 1988. Her gjorde han en stor og viktig jobb. Organisasjonsformen ble endret slik at 13 lokalavdelinger ble etablert og i løpet av Pers 12 år som leder økte medlemsmassen fra 25.000 til 70.000 medlemmer.
Per ble beskrevet som en mann med sundt bondevett, omgjengelig, han kunne finne praktiske løsninger på kort tid, og han var en lagspiller.
Etter at han gikk av som leder i NKK, fortsatte han ytterligere to år som leder av NKK region Hedmark og Oppland.
For jobben i hovedstyret mottok han Norsk Kenneklubs gullmerke i 1989.

Kimbekkdalen’s kennel var Pers varemerke. Per har avlet fram mange gode kull, og er kjent for mange store og fornuftige filosofier hva angår hundeavlen:

«En på drevet halsende hund følger sine mest primitive instinkter – slik dens forfedre gjorde i en uendelig fjern fortid, før de traff hundeavleren og foredleren. De mest fruktbare og de mest jaktdugelige overlevde. Jeg verdsetter fruktbarhet og normale kjønnsfunksjoner høyt hos alle dyr jeg arbeider med og verdsetter en tispe med store kull høyt, og tilgir henne gjerne andre og mindre vesentlige ting. For det er de fruktbare som skal arve jorden!»

For sitt suksessfulle oppdrett med meget god kvalitet mottok han Norsk kennelklubs oppdretterpris i 2004. Per drettet sitt siste kull i 2007, etter Lysa, framavlet etter sju generasjoner med selektiv, målbevisst og kunnskapsrik avl på schweizerstøver.

En stor mann er gått bort. Ikke bare er organisasjonsmannen, eksteriørdommeren, oppdretteren og Mr. Schweizerstøver borte, men vi minnes også en kunnskapsrik, humoristisk, jordnær og ekte person. Per kunne snakke med alle, fortalte med stor glede og alltid med god fornuft. Han var ærlig og la aldri skjul på sin mening. Om han var uenig med deg, kunne han svare «Jaja, du skal lære dette du og». Han tenkte framover og turte å satse på de unge. Han var takknemlig og lot seg glede, også av andres framgang og suksess.

Per var et forbilde. En inspirasjonskilde. En gentleman.

Vi lyser fred over Per Halmrasts minne