RAS

Schweizerstøver

Rasens historie; bakgrunn og utvikling

De sveitsiske støverne er en hel gruppe med aner helt tilbake til romertiden, men det er schweizerstøveren og luzernstøveren som er de mest vanlige i Norge.

Schweizerstøveren kom til Norge på 1800-tallet, og spilte en stor rolle i renavlingen av de skandinaviskestøverne .Schweizerstøveren fikk snart ry på seg som en utmerket harehund. Egenskaper som jaktlyst, mål og målbruk ble dens varemerke.  Mest ble det snakket om dens voldsomt kraftige mål. Mange av hundene hadde "hylermål". Hunden hylte under losen på en helt spesiell måte. Dette var en prisverdig egenskap i skogen, men ikke fullt så bra i hjemmemiljøet. Det ble sagt at hylerne kunne være vanskelige å ha i hus, så etter hvert avlet man mindre på disse, og hylerne ble med dette borte. Mange savner dette målet, men schweizerstøveren har fremdeles et flertonig og godt hørbart mål. Rasen har hatt og har et godt rotfeste i Norge, og flere oppdrettere har arbeidet entusiastisk for å videreutvikle og tilpasse rasen til våre forhold.

Hundens hjemland

I Sveits, som er rasens hjemland, har vi fire forskjellige raser med samme eksteriørmessige standard, når en ser bort fra fargevariantene. De forskjellige rasene er: Berner Laufhund, Jura Laufhund, Luzerner Laufhund og Schwyzer Laufhund. Allerede i 1883 fikk rasen sin standard, og fra 1880- årene ble det jevnlig fremvist schweizerstøvere på utstillinger. I rasens hjemland og ellers i Europa drev man lenge jakten med store kobbel av hunder. Alt fra 1600-tallet var det kjent at kobbel av schweizerstøvere var i utbredt bruk på jakt, og det gikk frasagn om disse såkalte porselenshunder. Et navn de fikk fordi man mente at de var like delikate som den fineste porselen.

Skipsreder Sørensen begynte å importere schweizerstøvere i begynnelsen av 1900-tallet, med Nettie 473, som den første. Fram mot 1920 ble det importert 5 hunder til. Avl på disse hundene førte til at det ble registrert ca. 900 frem til andre verdenskrig. Et stort oppsving kom på 50- og 60-tallet, med opp mot hele 250 registreringer pr. år. Senere har antall registreringer gått drastisk tilbake og er i dag på et lavmål.

På 50-60-tallet kom to hannhunder hit. Det var Blitz von Dorfberg til Gudolf Skuterud, og Badi du Wanne til Børge Kylland. Begge disse hundene har hatt betydning for avlen. På 90-tallet er det importert 4 schweizerstøvere til Norge som det er en del valper etter, og ei tispe har sommeren -99 vært til parring med hannhund i Sveits, noe som resulterte i 6 valper. I 2002 ble det på nytt importert 2 schweizerstøvere, ei tispe og en hannhund. Bortsett fra disse importene, er schweizerstøveren fremavlet av det hundematerialet som har vært i landet.

Overordnet mål for rasen

Målsettingen for avlsarbeidet er å opprettholde, og helst forbedre, rasens jaktlige egenskaper, helse, gemytt og eksteriør.

Populasjonsstørrelse

Schweizerstøveren er nå en relativt liten støverrase i Norge. I de to siste tiårene av 1900-tallet ble det gjennomsnittlig registrert om lag 90 valper i året, mens gjennomsnittet har falt til 32 valper i året de tolv første årene av 2000-tallet.

Basert på antall fødte valper de siste 10 årene er det rimelig å gå ut i fra at populasjonen er om lag 300 individer i dag

Gjennomsnittlig kullstørrelse

Gjennomsnittlig kullstørrelse siden år 2000 er 5 valper pr kull fordelt på 80 kull

Innavlsgrad

Gjennomsnittlig innavlsgrad siden årtusenskiftet er 3,18 % basert på 5 generasjoners beregning

Bruk av avlsdyr

Målet med hannhundbegrensningen er at ingen avlshann bør tillates å bli overrepresentert i den relativt begrensede norske populasjonen. NHKFs retningslinjer angir at ingen hannhund i utgangspunktet skal ha flere avkom etter seg enn 5 % av summen av fem årsproduksjoner. Hvis vi legger antall fødte valper siden årtusenskiftet til grunn bør hver hann ikke ha mer enn 8 valper etter seg. Dette vil i praksis være meget vanskelig å oppnå, men det bør i så stor grad som mulig siktes mot å utnytte ulike hanner. Retningsgivende grense pr hannhund settes til 2 – 3 kull, avhengig av kullstørrelse.

Innhenting av avlsmateriale fra andre land

Det er født 167 valper i Sverige fordelt på 24 kull siden årtusenskiftet. Avlsdyrene som er brukt er i all hovedsak hentet fra Norge, og bruk av avlshunder på tvers av grensen vil derfor ikke tilføre nye gener til den norske populasjonen.

Det er innført et antall individer fra Sveits på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet. Disse er, med få unntak benyttet i avl i Norge. Likeledes er det eksportert hunder fra Norge til Sveits, Nederland og Tsjekkia de siste tjue årene. Det antas at det er mulig å innhente “nytt blod” fra Sveits fremdeles, men det bør undersøkes grundig slik at importerte hunder faktisk tilfører nytt genmateriale. På sikt kan det bli aktuelt å søke om innkryssing av bernerstøver for å opprettholde tilstrekkelig bred avlsbase

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål

Målsettingen for avlsarbeidet er å opprettholde, og helst forbedre, rasens jaktlige egenskaper, helse og eksteriør. For en liten rase som schweizerstøveren er det meget viktig at vi lykkes å utnytte avlsbasen maksimalt, uten at det går på bekostning av de nevnte egenskaper. Det er derfor et uttrykt mål å holde innavlsgraden på dagens nivå, og helst redusere den.

Det er også et mål å ivareta den ruhårete varianten av schweizerstøveren. Den ruhårede varianten har eksistert i Norge i lang tid, og det finnes sikre opplysninger om stambokført ruhåret schweizerstøver allerede i 1910. Den ruhårete varianten finnes i dag ikke i andre land enn Norge, og hårlagsvarianten er derfor fjernet fra FCI-standarden. I Norge skal fortsatt varianten dømmes på lik linje med den glatthårete, men den kan ikke tildeles CACIB.

Per i dag er det kun noen få individer tilbake, og avlsrådet har igangsatt et målrettet arbeid for å avle videre på disse individene

Prioritering og strategi for å nå målene

• Øke den genetiske variasjonen: Avlsrådet utarbeider en liste over anbefalte hannhunder, som revideres kontinuerlig. Hannhunder som har 2 – 3 kull under seg blir tatt av listen, og eierne av hannhundene blir orientert. Det jobbes mot at hundene på denne listen i så liten grad sum mulig er tett beslektede.  Omparing med samme hannhund bør ikke forekomme.Tispeeiere som henvender seg til avlsrådet oppfordres til å benytte hanner som tidligere ikke er brukt i avl, såfremt innavlsgraden er på et tilfredsstillende lavt nivå. Innavlsgrad over 6,25 % basert på 5 generasjoner (DogWeb) godkjennes normalt ikke, og det prioriteres å finne kombinasjoner som gir lavere innavlskoeffisient enn 3,0 %.

• Ivaretakelse av den ruhårede varianten.  De siste kullene med ruhårete schweizerstøvere ble født i 2005 og 2007, og to av hundene fra disse kullene blir benyttet i avl i 2013. Det er avgjørende at eventuelle ruhårede avkom blir benyttet videre i avl hvis vi skal lykkes i å beholde varianten. Avlsrådet vil utarbeide alternative kombinasjoner videre med linjer som i så liten grad som mulig er beslektede. Målet er på sikt å kunne pare to ruhårede hunder.

• Ingen arvelige defekter/sykdommer skal forekomme hos individer som skal benyttes i avl

Helse

Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen

Schweizerstøveren er gjennomgående en sund og frisk hund.

Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter

HD: De siste 10 år er det født ca 400 valper, av disse er det røntget 78 stk. 74 var fri, 1 middels og 3 svak. Dette er ikke noe stort problem, men vi kunne ønske at flere ble røntget.

Hypotyreose (lavt stoffskifte): Det er registrert noen tilfeller av hypotyreose. Det kan være flere årsaker til denne sykdommen, men den vanligste formen antas å ha en arvelig komponent

Bittfeil: vi har hatt noen tilfeller av bittfeil, men det er heller ikke noe stort problem.

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål

Bruke sunde og friske hunder i avlen. Vi håper at flest mulig røntger sine hunder for HD.

Hypotyreose: En hund som har fått diagnosen hypotyreose skal ikke benyttes i avl. Ved bruk av nære slektninger støtter vi oss til NKKs Avlsstrategi pkt 4.1 “Bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den pares med en hund som ikke kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av tilsvarende sykdom”

Det er meget viktig at tilfeller der denne sykdommen blir diagnostisert blir meldt inn til avlsrådet

Mentalitet og bruksegenskaper

Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester

Jaktprøvemerittene har generelt vært bra for schweizerstøveren. Utfordringen ligger imidlertid i å påvirke hundeeiere til å stille på jaktprøve.